Hos Marita på Tolvsrød i Vestfold besto øvre del av hagen av en liten, forfallen terrasse med gress (mose!) rundt. To små trinn førte fra terrassen og ned i hagen.
Eiendommen ligger vegg i vegg med en av Vestfolds største barneskoler og en svært trafikkert vei. For å skjerme tomten hadde tidligere eier satt opp levegger mot skolen og stikkebusker mot veien. Dette var verken pent eller spesielt funksjonelt.
Her måtte det en makeover til, og Marita satte seg ned for å tegne. Hun ønsket seg et fristed, uten gress, der hagen var hevet slik at den gikk i ett med terrassen. Hun ønsket å «plante seg inn». På skissen tegnet hun inn blomsterbed, belegningsstein, hagedam og en sommerstue.
Sommerstuen skulle forlenge utesesongen. Den skulle isoleres, slik at den kan brukes hele året. Dørene skulle kunne fjernes, slik at de ville kunne sitte i skyggen på sommeren og beundre hagen og inngangspartiet. Lukkede dører og fyr på peisen ville friste på vinteren. Utestuen skulle være strømfri, kun peis og levende lys skulle gi lys og varme.
Som så mange andre begynte også Marita og mannen med å drenere rundt huset. Det gjorde planeringsjobben enklere også.
Marita og mannen bygget ny, større terrasse og delte opp resten av hagen i ulike soner. De hadde skaffet til veie mengder med gjenbruksmaterialer og kunne skape spennende soner med ulike typer stein, heller og gamle telefonstolper. Bed ble plantet og dam anlagt.
Sommerstuen ble bygget av konstruksjonsvirke og deretter isolert.
Utvendig ble utestuen kledd med honved.
De la gjenbrukte skiferheller på gulvet og møblerte i gammel stil med brukte møbler fulle av historie.
- Den blomstrende hagen med dam og fontene, lys og dufter har blitt nydelig! Den får mye oppmerksomhet fra både kjente og ukjente, forteller Marita.
Med mye gjenbruk har det blitt mye kjøring og bæring for å samle inn de ulike materialene. – Det har vært et tidkrevende prosjekt, men vel verdt det, sier paret.
Et utendørs boblebad har de også fått plass til i hagen! Sommerstuen har blitt et sted for ro og den gode praten. Mang en kaffekopp og vinglass har allerede blitt tømt her – naboene lukter når de fyrer opp i peisen og ber seg selv inn!
Totalt tok det tre år å fullføre dette prosjektet. – Det ble mye bedre enn på tegningen, forteller Marita fornøyd.